Nei nå asså, nå blir jeg helt sprø...det er jo bare så forvirrende...nå som Wilhelmine liksom akkurat har klart å skape en retro oase i Wilhelminehuset og samlet opp retrostoffer og malt kommoder i pastellfarger...ja, hva skjer da...jo da begynner jo trenden å snu...nå er det liksom svart og natur som gjelder...hva skal jeg gjøre da liksom...jeg som endelig var så stolt av den fine kommoden i mintgrønn, det superfine skapet i lys turkis og alle de fine stoffene som lå så pent på en krakk...men nå er det liksom som jeg får rusk i øyet...kremt, kremt...jeg håper det er noen andre der ute som kjenner seg igjen... Jeg vet jo liksom allt det derre med å ha sin egen stil, ikke bli påvirket og allt det derre...være tro mot seg selv og bestemme i egen hule...men dere, seriøs, man lar seg jo påvirke. Hvordan skal man klare å kombinere dette nå da...passer det med retro stoff rosa puter og stramme sorte lysestaker, eller hva med lilla og gule vattepper sammen med kelimputer som kommer for fullt igjen...nei kjære dere...dette er ikke lett, sikkert heller ikke så vanskelig, men noen ganger klarer jeg bare ikke å henge med...ruter og striper, prikker og batikk...jeg vil jo ha det hele...sansene blir jo helt utslitt...Nå ønsker jeg meg et interiør med ro, svale farger, mykt, behagelig og rent...ja også koselig så klart...hi,hi...det er jo mere enn 3 ting på en gang...er det mulig da? Skulle ønske jeg levde på denne tiden i filmen under her jeg...ja, men uten støv på hjernen da...hi,hi...
4. september 2012
Nei, nå asså...
Nei nå asså, nå blir jeg helt sprø...det er jo bare så forvirrende...nå som Wilhelmine liksom akkurat har klart å skape en retro oase i Wilhelminehuset og samlet opp retrostoffer og malt kommoder i pastellfarger...ja, hva skjer da...jo da begynner jo trenden å snu...nå er det liksom svart og natur som gjelder...hva skal jeg gjøre da liksom...jeg som endelig var så stolt av den fine kommoden i mintgrønn, det superfine skapet i lys turkis og alle de fine stoffene som lå så pent på en krakk...men nå er det liksom som jeg får rusk i øyet...kremt, kremt...jeg håper det er noen andre der ute som kjenner seg igjen... Jeg vet jo liksom allt det derre med å ha sin egen stil, ikke bli påvirket og allt det derre...være tro mot seg selv og bestemme i egen hule...men dere, seriøs, man lar seg jo påvirke. Hvordan skal man klare å kombinere dette nå da...passer det med retro stoff rosa puter og stramme sorte lysestaker, eller hva med lilla og gule vattepper sammen med kelimputer som kommer for fullt igjen...nei kjære dere...dette er ikke lett, sikkert heller ikke så vanskelig, men noen ganger klarer jeg bare ikke å henge med...ruter og striper, prikker og batikk...jeg vil jo ha det hele...sansene blir jo helt utslitt...Nå ønsker jeg meg et interiør med ro, svale farger, mykt, behagelig og rent...ja også koselig så klart...hi,hi...det er jo mere enn 3 ting på en gang...er det mulig da? Skulle ønske jeg levde på denne tiden i filmen under her jeg...ja, men uten støv på hjernen da...hi,hi...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
11 kommentarer:
Kjenner meg så godt igjen :-)
Blir helt forvirret av alle flotte inntrykk rundtomkring.
Klem
Hehehe. Ikke lett å følge med på alle trender. Du skriver godt. D
Knis, jeg er litt der jeg også ;)! Klem fra Anne.
Blir helt fortvilet jeg. For jeg blir så lett påvirket, selv om jeg hverken er trendy og moderne. Det har også noe med at når jeg skal ut å kjøpe puter, sengetøy og lignende, så kan det være veldig vanskelig å få kjøpt de fargene jeg ønsker meg. Men retro går jo til beige, grått og trverk. For alt det grå trenger jo farger, ellers blir det trist og ...æh grått. Farger er deilig:DDDD klem Grethe
Kjære W. Skjønner godt hva du mener. Jeg er litt sånn jeg også. Men prøver å ikke la meg bli påvirket - for mye. Og sannelig har jeg nok klart det, mine gemakker er absolutt ikke som siste fra NIB. Men det bryr jeg meg ikke om. Jeg er glad i de vattskattene jeg har skaffet meg. Og jeg er glad i 70-talls-sengetøyet som er fra det tiåret jeg kom til verden. Og filmen støv på hjernen er min favoritt. Og sannelig har jeg litt støv på hjernen, grunnet gamle foreldre som var opptatt av grønnsåpe, salo, sunlight og PEP, husker du den. Ikke bli fortvilet kjære deg. Ikke bli for påvirket, det er så kjedelig om alle hjem skal være like. Oj, dette ble langt. Er i skravlemodus skjønner du. Ha en fin kveld. Klem fra M
God kveld - kjenner meg litt igjen, ja - men prøver å holde fast ved hva jeg liker - og som også kan være litt tidløst. Men - jeg blir jo inspirert - og småendringer og nyinnkjøp blir påvirket:)
Go' natt - og klem:)
Hi hi, du får virkelig sagt det. Jeg er plutselig inni industristilen jeg nå. Men med ett ben i retroleiren og en arm i naturen. Sannelig ikke lett... Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har lagt igjen mange spor på bloggen din i sommer, men jeg har absolutt fulgt med. Fy søren for en start på amerikareisa dere fikk! Men det så jo ut som om turen ble bra allikevel. Er ikke så rent lite misunnelig nei ;-) Nå skal jeg få bloggegiret i gang igjen, ta en kikk innom bloggen min, så får du se det nye kjøkkenet vårt som kom i går. Jeg dør litt jeg :-) Av lykke...
Stoor klem
Hehe! Heelt enig. Stilforvirring is my middle name...!
LenaE
Dejlig blog. Her følger jeg med:-)
Kate
Vi blir vel påvirket alle og enhver, tror jeg!! Jeg vakler også litt her og der...
God helg!!
Klem
Det er jo så mye som skjer til enhver tid, at skal man bytte fullstendig stil hver gang man tenker det, kan det fort bli dyrt. Det er jo ikke noe som er in og noe som er helt ut lenger synes jeg...det er jo in alt nå. Farger og 70 tallet lever i beste velgående det :) Kult at ikke alle har det likt!
Fortstt fin helg til deg =)
Legg inn en kommentar