En utrolig historie

Hei kjære bloggvenner, da er Wilhelmine tilbake i gamlelandet etter en fantastisk ferie og en helt forferdelig fly-erfaring/er. Tiden fremover vil garantert by på masse fine USA opplevelser her på bloggen, men jeg må bare komme med litt klaging og synes synd på oss selv innlegg først. Hør på dette da dere, historien er lang...men om noen har noe trøst å gi så er det bra...hi,hi:

1. august var Wilhelmine, brannmannen og Fabian klare for avreise til USA, 4 dager skulle vi først kose oss i New York også skulle turen gå videre til en fantastisk by i South West Florida, Naples som ligger ved Mexico gulfen. Når vi kommer på flyplassen tidlig på morgenen får vi beskjed om at SAS flyet vi skulle ta fra Gardermoen var kansellert, så vi hadde blitt booket om via Air Berlin, det betydde mellomlanding i Berlin også videre til New York, vi skulle være fremme 2 timer senere enn planlagt. Vil holdt motet oppe og det hele skulle gå bra. Når vi sitter å venter på flyet som skulle ta oss til berlin for så videre til New York, får vi beskjed om at det er noe teknisk feil med flyet så det er litt forsinket, dette begynner å bli litt skummelt...vil vi rekke flyet til New York. Det kommer vi ikke til å gjøre...det betyr at når vi endelig kommer til Berlin er det ingen avganger før dagen etter til New York, det blir hotel i Berlin og lovet fly neste dag til New York...nå begynner det å bli litt anspent stemning i Wilhelminefamilien. Men vi tar det med godt mot etter en stund....da finner vi ut at en kveld i Berlin kan være koselig også...turen gikk til Brandenburgertor og deilig pizza i Prentzlauer Berg...neste morgen reiste vi til flyplassen og var klare for New York...trodde vi...vi gikk ombord i flyet, instalerte oss og var klare for den lange reisen på nytt...men flyet tar ikke av...vi får etter en time inne i flyet på bakken beskjed om at det er noe galt med dette flyet også...så vi må gå av...en ny natt i Berlin...for så å reise dagen etter... DA KLIKKER DET FOR WILHELMINE:::PÅ DEN MILDE MÅTEN DA SEF...jeg løper over til den andre enden av Tegel flyplass, griper fatt i en Air Berlin dame som ser snill ut og sier at vi MÅ komme til USA i dag og at vi reiser med et funksjonshemmed barn og at nå er tålmodigheten slutt (Vår Fabian har autisme...og han trenger planer og forutsigbarhet for å ha det fint, så dette var ikke det letteste, men han var bare sååå flink)...jeg tror hun må være min engel, for hun klarer å få oss på et fly til London, Heatrow, hvor vi så må vente noen timer for så endelig å reise ned til New York...det bør ikke nevnes at vi på flyet fikk en indisk gammel dame som var matforgiftet siden av oss, som kastet opp hele tiden...og en søt liten gutt på 6 år som reiste alene (det er helt sant) det var noe han var vant til...og på en to tre hadde vi adoptert han på flyturen...Wilhelmine leste eventyr for både Fabian og lille Mckenzie som han het, delte opp maten og prøvde så godt det var å være en god fly "adoptivmor". Vi kom oss så endelig til New York. Søstrene til Fabian hadde overrasket han med en limosin, en stor lang hvit limosin som hentet oss på flyplassen...og vips var alle bekymringer og flyerfaringer glemt. 

Men om dere tror at flyhistoriene ender her så gjør det ikke det...når vi skulle hjem etter 20 dager i USA, de to siste ukene i deilige South West Florida i en flott by Naples, så oppdaget vi 10 min før vi skal kjøre til flyplassen at passene våre var borte...helt søkk vekk...alle kofferter ble tømt, adrenalinet steg...det var ikke noe annet enn å reise til flyplassen...for å å begynne på en forferdelig "reise" på to dager som det skulle ta før vi fikk slippe ut av landet...da hadde vi vært på to ulike politidistrikt, møtt en sheriff, stått og ventet lenge på å få anmeldt tyveriet utenfor et STORT amerikansk fengsel...hvor nødsentralen holdt til...etc etc etc....siden det var helg var også ambasaden stengt...men etter mye telefoner og en snill og god mann på flyplassen i New York fikk vi endelig reise tilbake til gamlelandet...phu...jeg måtte bare liksom fortelle dere dette...men fra nå er det bare gode bilder og hyggelige innlegg som kommer fra USA...gleder meg til å dele med dere...bloggen er herved åpnet igjen!!!

......neiiiiiiii....når jeg nå skal finne frem kamera for å legge inn bilder til dere, oppdager jeg at det er borte...det er ikke her, ikke i noen kofferter, ikke i bilen, ikke i vesken...hva i svarte, har vi glemt det i USA nå...jeg som hadde så mange fine bilder....jeg gråter...uff,uff og dobbelt krøsa maja uff!!!

NB!!!!!!! OPPDATERING: 
KAMERA ER FUNNET, ETTER CA TI TELEFONER TIL DIV STEDER I FLORIDA OG ALLE FLYPLASSER, DET LILLE REISEKAMERA ER PÅ VEI TIL WILHELMINEHUSET....HURRA!!!!!!
Da blir det bilderas fra USA når det ankommer;))