9. november 2011

Kommode og kjærlighet

Den ekte Wilhelmine, min farmor var også lidenskapelig opptatt av interiør. Hun elsket lamper og da helst prismekroner og store fine silkeskjermer. Hun var definitivt en byfrøken, hun drev et eget parfymeri og var en holden dame. Når jeg skulle flytte for meg selv på hybel var jeg besatt av lutede møbler, allt jeg kom over skulle bli utsatt for kautisk soda og salmiakk vann...malingen ble borte og frem kom det en bonderomatisk sjel som skulle fylle mitt lille krypinn. Mormor var nemlig bondefrøken og farmor var byfrøken, så egentlig liker jeg begge deler. Kommoden som jeg har på bildet under stod faktisk i garasjen til farmor og farfar, den var malt kongeblå og farfar hadde masse verktøy i den. Når jeg flyttet på hybel fikk jeg kommoden og de betalte den dyre sum det var å få av malingen på den, det ble helt perfekt gjort...ikke slik som Wilhelmine selv hadde holdt på med tapetklister og kautisk soda (noen som kjenner seg igjen...hi,hi) Kommoden har fulgt meg på alle mine bosteder, den har blitt flyttet rundt og jeg har elsket den...noe jeg jo fortsatt gjør...det er bare det at nå har jeg så lyst til å male den...men jeg klarer det bare ikke...jeg vet jo hvor stolt den ekte Wilhelmine var når hun ga meg den ferdig lutet etter alle kunstens regler...uff, nei, den får bli...litt bonderomantikk mellom alle retro duppedittene her i huset må det bli. Eller, hva syntes dere...den hadde vært så fin i lyseblå...mintgrønn...eller gul...nei, jeg må bare ikke tenke den tanken en gang... Skoene og pyntevesken har egentlig fast plass på kommoden også...


Skal eller skal ikke male...jeg bare vet at farmor Wilhelmine hadde syntes det jeg hadde gjort hadde vært sååå fint uansett...hun var positiv hele tiden hun, åpen for allt og leste daglig engelske gloser til sine siste dager...ååå, hun var bare så god....



Nice shoes...



Se på tivolilampen da dere og det nydeligste paret, min egen farmor og farfar. 

10 kommentarer:

Banebakken sa...

Så fint innlegg : )
WIlhelmine høres ut som en fantastisk dame!

Jeg syns du skal male kommoden jeg,
tror det kan få fram skjønnheten i den litt bedre -
for den er jo kjempevakker!
Og det fineste bildet da.. ELSKER gamle rammer, enda gladere i gamle bilder. Historie på sitt beste - skatter man må ta godt vare på : )

Klem
Maria.

Lise B sa...

Jeg ville nok si at du bør ha den som den er, eller i allefall ikke mintgrønn. Den er liksom for fin til det. Faktisk helt nydelig. Det var de skoene oppå også, og så fint et par! Jeg har faktisk aldri lutet av noen ting, og jeg er glad at noe av slektas klenodier overlevde luten. Vi har arvet et fint skap fra 1700tallet, det har ikke overlevd svigermors omgang med malekost; lady jotun veldig rød! Verdien sank med 100 kroner for hvert strøk hun tok omtrent, og i alle fall med 10000 kr. Men nå har vi vent oss til ødeleggelsene, og liker det likevel

RosMari sa...

Koselig innlegg om kommodens historie og om dine bestemødre som du beskriver på en varm og koselig måte. Det blir et dilemma om du skal male kommoden... Klem fra Rosen

Stilleben sa...

God kveld og tusen, tusen takk for den flotte kokeboken. Mannen i huset kastet seg over den og likte den godt! Han elsker kokeboker. Vi har hyllemeter på hyllemeter med matlektyre. Så flotte kartvimpler! Superfine! Ble så glad. De skal punte opp mitt gamle skap. Du skal få se i et innlegg. Nå må jeg hive meg rundt for å få en god natt søvn. I morgen blir det en lang dag. Klem fra Stileben

Gunnhild sa...

så skjønne ;)
elsker slike bilder, ikke oppstilt og alvorlig, nei, hverdag, glede og ekte kjærlighet ;)

jeg hadde nok bevart denne kommoden slik som den er, med all den historien som følger med den..
har ingen betenkeligheter med å male det aller meste..men slike ting med historie..? hmm..

gult hus i svingen sa...

For ei herlig dame:) Og nydelig kommode, den er fin som den er, synes jeg:) Alt MÅ ikke males selv om det er fint det også:)
Nydelige sko og veske på kommoden:)

ha en fin dag:)

klem Trine:)

Skjerstad sa...

Så koselig å lese :)
Jeg tror din farmor hadde likt om du malte den også , hvis det er det du vil ;) Men den er absolutt sjarmerende som den er :)

Klem fra Janne

Trallala sa...

Skjønner absolutt kvalene dine, men synes også at kommoden er fin som den er. Jeg synes gamle ting mister mye sjel når man maler dem, men så klart kommoden blir nok også kjempefin malt. Venter spent på hva du bestemmer deg for, det blir nok både fint og riktig uansett hva. Og om du maler og etter en stund angrer, er det jo bare å lute den igjen vet du :D

Yldi sa...

Føler jeg kan lese mellom linjene at denne kommoden nok kommer til å få et par strøk med maling ;)
Og om farmoren din hadde en slik positiv holdning så hadde hun nok syntes det ble kjempefint.
Var sikkert bra med en bloggepause, men jeg er veldig glad du er tilbake. Du skriver så fint og har bilder som er gøy å se på :)
Smil fra Dina!

Hapel sa...

God kveld Wilhelmine!
Kommoden er kjempefin og historien er så fin. Vanskelig det der med maling/ikke maling, og så blir det jo litt spesielt pga historien, men hva med å male den kongeblå sånn som den en gang var da? Ser den for meg! Skikkelig fin!
I dag kom vatteppet (eller i går, men jeg hentet det i dag), og det er supert! Og takk for den hyggelige sjokogreia! Snille du! Ha en en fin kveld videre/god natt!
Klem fra Anne