26. april 2013

Et dessert liv

NB! Det er en fare for at innlegget ikke har noe med bildet å gjøre, men hold ut!
Ja...asså...nå må dere ikke misforstå, det er ikke slik at jeg for tiden føler at jeg har et dessertliv...fy fasen hvordan det går opp og ned i følelser og tanker om dagen...jeg som trodde livet skulle være ren lykke bare jeg fikk levert den masteroppgaven. Men slik er det ikke...for Wilhelmine har nemlig gull medalje i VM når det gjelder å bekymre seg...og når man har levert 80 sider til sensor...og finner at 80 sider er mye...så mye at man har oversett mangler, feil og andre småvirus som herjer rundt i "masterbabyen"...ja da holder man på å sprekke...av sinne, frustrasjon og oppgitthet...jeg tror det kalles POSTMASTER syndrom...det tar litt tid å komme seg etter en slik operasjon.  Men med hvile, trening på hverdagslivet igjen, sunt kosthold som ikke bare består av tyrkisk pepper og pepsi max, sove hele natten, lage middag, brette tøy, se på TV, lese alle interiørblader som er i hele verden og blogge masse...ja, da er man lovet at prognosen skal være bra...så bra at man faktisk kan bli helt kvitt POSTMASTERSYNDROMET. Jeg startet på behandlingen i dag...jeg var nemllig på date med brannmannen...det gikk fint, jeg klarte meg i ca 30 minutter uten å tenke på masteroppgaven, i de 30 minuttene nøt jeg denne gode desserten på Litteraturhuset i Fredrikstad. Ha en fin helg til alle dere...snart er jeg tilbake med retro, mat, søm og kokebok innlegg igjen...skal bare gjennom rehabiliteringen;))





5 kommentarer:

Stilleben sa...

Kjære W. Jeg kjenner meg så igjen. Det er grusomt. Slik har jeg hatt det ved alle oppgaver jeg har levert gjennom den lange studietien. Det er grusomt! Kan bare si hold ut, men det går over, selv om man ikke tror det. Det syndromet der et er verste ved å ta en utdannelse! Uff, gå på flere dater men brannmannen du, han er jo trent til å slukke brann og nå som det "brenner litt mellom ørene dine" (he he, ikke misforstå altså) så må du bruke mannen. Menn er faktisk veldig gode til å distrahere - i alle fall meg. Han jeg bor sammen sier bare til meg; slapp av, nå skal vi spise noe godt - så glemmer jeg eksamen frust for en stakket stund. Nå må jeg hive meg rundt. Jobben kaller. Ha en fin fredag W. Klem fra M

Bente sa...

Hei du - kjenner godt igjen posteksamen(master)-syndromet - man er jo fullstendig utladet og tom etterpå, og det må rehabilitering til. En lekker dessert er en veldig god løsning - alltid!

Ha en god helg i rehabiliteringens ånd - klem!

Namas te sa...

Eg hadde sikkert vore akkurat lik deg :)
Har stor tru på at det e blitt ei kjempebra oppgava eg da.

Eg får sei lykke te og håpe du snart e deg sjøl igjen ;)

Gooood helg snuppa!!!!

Eple sa...

Velkjent syndrom du beskriver... men plutselig en dag er det bortevekk og man lurer på hva man egentlig var så stresset for. Jeg lover ;)

livetsgodesider sa...

Jeg hadde vell noen runder med dette, da jeg gikk på Høyskolen, i sin tid. slitsomt. Og man kan jo undres på hvorfor man utsetter seg for det, og så frivillig da :D Og man kan jo undres på hvorfor det skal være sånn....... Nå vet ikke jeg om du må forsvare oppgaven muntlig, for det er jo heller ikke noe spesielt morsomt, hehehehe For det som er verre enn skriftelig oppgave, er vell egentlig muntlig eksamen. Syntes jeg. Lykke til videre. Hilsen Grethe