Det er skrevet så mange fine ord på blogger rundt om i disse dager, ord blir fattige...dagene går her i Wilhelminehuset med til å ikke gjøre noen ting...noen av våre nære har blitt hardt rammet av tragedien de siste dager, men heldigvis har de livet i behold men er skadet både fysisk og psykisk, timene før vi fikk vite var som et langt mareritt...hvordan skal man gå videre etter dette...hverdagen kommer, den både skal og må vi forholde oss til. Bildene som var fra Rådhusplassen i Oslo i går var gode minner oppe i alt det vonde...vi skal fremover og vi skal ta tilbake hverdagen...med små skritt vil vi klare dette.
Jeg er imponert og mektig stolt av de ungdommene som er så tydelige på at de skal ta tilbake både livet og Utøya.
7 kommentarer:
....Godt å høre at de nærmeste har det bra vennen.
Kan ikke forestille meg den forferdelige "ventingen" som du beskriver..
Ta vare på hverandre, ekstra godt i denne vonde tiden.
Stor klem fra Ida Susanne
ps: elsker de gamle hatteeskene og koffertene du har stablet så perfekt under det skjønne bordet!
Så enig så enig. Ord blir fattige i disse dager.
Klem fra Eva
Så uendelig trist å høre. Selv vi som ikke er direkte berørt, er berørt. Midt oppi alt dette tenkte jeg i går; så heldig vi er her i Norge, som har så mange sterke, flotte ungdommer. Vi har hatt det så godt så lenge, nå tenker vi at nå må vi holde sammen. Måtte det bare vare! Jeg ønsker det aller beste for dine nære som kjemper seg tilbake!Håoer de en gang om ikke alt for lenge får et normalt liv igjen
Så enig med deg Wilhelmine, en familie i vårt nabolag er hardt rammet også , fortsatt status som savnet , trist og vondt. Går stille i dørene jeg også - kommer liksom ikke helt igang igjen.
Ja,ord blir fattige. Ikke godt å vite hva man skal si. Jeg hadde en kollega på øya, som utrolig nok fikk gjemt seg og ble plukket opp av båt. Vi var i Danmark når det skjedde, og de sendte mye på nyhetene der også.... Var skikkelig kvalm helt til han heldigvis oppdaterte facebook med en status om at han var i live. Akkurat slik venting må være noe av det verste som finnes. Stakkar alle de som ikke får hjem sine barn/venner :(
Ja, det är så svårt att veta vad man ska göra eller säga. Det är hemskt det som hänt och man vill inte tro att det är sant!
Hei!
Eg vil berre komme med ein liten opplysning om eit av stoffa du etterlyser. Var innom butikken 13 i Tønsberg i dag, og der kjøpte eg ein bit av det oransje kreppstoffet med rosa blomster. Det var meir igjen...
Vi er på ferie for tida, og i dag køyrde vi forbi Utøya. Der var det nærmast trafikkaos. Eit punkt ved hovudveien var fyllt med blomster, og mange stod og såg over til øya. Ein sterk opplevelse, sjølv om vi ikkje kjenner nokon som er ramma. Håpar det går bra med deg:)
Klem
Legg inn en kommentar