3. august 2011

Baking Macarons del 1...

Å bake macarons er noe jeg har lest om, prøvd meg på, fått angst for, blitt perfeksjonist av og blitt hysterisk gal av...herreligheter så vanskelig det er da...trur man bare må øve,øve, øve og atter øve...denne gangen fikk jeg de nok litt for harde, kan tenke meg at eggehvitene var for små, deigen ble liksom litt for tykk...åååå, de skal jo egentlig være glatte å fine å se på. Noen sier at det er den italienske måten som er best, andre sier at det er den franske som er best...hvordan skal en stakkars liten bakstekone fra Norge forstå alt dette...på den italienske måten så er det med sukkerlake etc...da får jeg angst med en gang, så fort man nevner sukkertermometer så svetter jeg...men jeg gir meg ikke, jeg skal forsøke å få dem glatte og fine å se på. I påvente av at perfeksjonisten Wilhelmine øver seg så blir det masse macarons på den mellomste Wilhelminedatter...for Wilhelmine kan jo ikke spise disse små søte nytelsene...my f...diabetes...men jeg baker i vei for det, er så gøy å glede andre.  For ikke å snakke om den mellomste Wilhelminedatter  som sprer kaker i øst og vest til sine venner... Nå skal de stå å kjøle seg litt, så skal vi finne på et fyll til dem, for så å strø litt glitter over med melis, siden de jo ble litt ruglete i følge perfeksjonisten Wilhelmine...åååå, jeg blir liksom aldri fornøyd jeg...også om jeg ikke får til ting gir jeg meg ikke før jeg har bakt det ca 100 ganger til og at det er perfekt, men da er jeg som oftest så lei kakene jeg baker...så hva er egentlig poenget...må skjerpe meg der asså...men litt søte var de da...hi,hi 
Bakesettet  med sirkelarket på er fra HEMA i Amsterdam, men man kan fint tegne opp sirkler på et bakepapir med str som en 5 krone...da blir alle kakene like...


Pink ladies...


...mellomste Wilhelminedatter er helt oppgitt over bakstekone Wilhelmine som liksom pirker på alt som foregår i bakeprosessen, det må være flere som kjenner seg igjen i dette der ute...jeg er liksom sånn ekte grine kjærring når jeg baker, selv om jeg syntes det er gøy...men jeg lurer på ting som feks; ... er den godt nok stekt, er den søt nok, er det salt nok, er den hevet nok, er den for løs i deigen, er det rett kakao, er det nok bakepulver, mere vaniljesukker, er eggene riktige etc etc etc....jeg er vist en ekte Tante Pose i følge den mellomste Wilhelmine!!!







4 kommentarer:

Inga sa...

Jeg har lenge tenkt på å lage makroner. Kjøpte en oppskriftsbok da jeg var i Paris sist høst, men foreløpig har det bare blitt med tanken. Men når jeg nå ser at du er i gang og har fått de kjempefine, skal jeg prøve over helga. Må bare på en liten turné med jobben først :-)

Ha ei fin helg :-)

Veronica sa...

Ååh.. Kjenner frustrasjonen. Jeg har prøvd tre(!) ganger, målt ingrediensene på milligrammet, men får dem ikke til.
Gleder meg til å finne hemmeligheten ;-)

Malin - mine gleder - sa...

Mm - de ser jo lekre ut da, spør du meg! :D

Har lenge tenkt selv på om jeg skal prøve dette, men vet ikke helt jeg tør å begi meg ut på det, og lysta ble ikke større når jeg ser du skriver hvor vanskelig det er!

Du får lage et innlegg når du får de perfekte, også fortelle hemmeligheten - da skal jeg prøve :D

Stor klem fra Malin

Fiffiga Systrar sa...

vad stiliga dina macarons blev! jag har aldrig testat men man blir sugen när man ser dina bilder!! kram