Brannmannen og hans kongerike, der menn er menn

Dette er et innlegg som handler om å gi og ta.

Brannmanen vil jo egentlig ikke blogge,

det syntes han liksom er for tåpelig.

Men når han har sett på sin bloggekone nå i snart 1 mnd,

så syntes han det var på tide at det kom et innlegg som handlet om han,

eller rettere sagt,

hans slott.
Han er nå sikker på at dette innlegget blir bombadert av kommentarer...så til alle dere som leser...please...legg igjen en kommentar...for husfreden;-)



Brannmann residens




Det er jo greit nok det da, 30 innlegg på meg og 1 til brannmannen.

Så her kommer hans innlegg,

ja...ikke for at han har skrevet det,

jeg har jo selvfølgelig skrevet det hele,

men han har valgt bildene og tema,

for det er nemlig tema som er viktig i dette innlegget,

Nord Norge



Kikk godt etter, så ser du kanskje brannmannen løper inne på fjellet...



Ro...ro til fiskeskjær

Det hele begynner slik:

Det var en gang en brannmann som hadde et lite slott,

slottet lå i Sørvik i Nord Norge.

Dette var det beste sted på jord for brannmann Sam.

Her kan han sitte og fiske hele dagen

og glemme alt mas om ditt og datt som skal gjøres i

Wilhelminehuset.

I Sørvik er det nemlig rolig

Det er ikke så mange som bor i dette kongeriket, men de som bor der

har mange flotte historier å fortelle om hvordan det var i kongeriket i gammle dager.

Hver gang brannmann Sam skal reise til slottet sitt må han forlate Wilhelmine.

Wilhelmine er en ekte urban cafe lattè drikkende byfrøken,

 dette er da ikke forenlig med fiskeskjell og sydvest der oppe i brannmannens rike.

Etter utallige forsøk på å forene urban byfrøken med slottet i Nord og fiskekroker,

har selv den store sterke brannmannen måttet overgi seg.

Men brannmannen gir ikke opp,

han springer da fra fjelltopp til fjelltopp
og er i lykkerus over å være
konge i eget rike.